Da Ekofisk-feltet ble åpnet 9. juni 1971 sa statsminister Trygve Bratteli: «Denne dagen kan bli en merkedag i Norges økonomiske historie». Nå, et halvt århundre senere, vet vi jo bare så godt at det var en real underdrivelse. Olje- og gassalderen gjorde Norge til Lykkeland.
Olje- og gasseventyret er ikke over riktig ennå. Norge skal leve godt på inntekter fra den næringen i mange tiår fremover fortsatt. Men, det er likevel ingen tvil om at vi må fornye oss. Nå vet vi at noe nytt må skje. Det skal være mindre olje og gass i fremtiden.
Det er i dette lyset arbeidet med denne rapporten startet for flere måneder siden. Hver dag hjelper McKinsey klienter i nærings- og samfunnsliv med å skape vekst for fremtiden. Målet med denne rapporten, som har fått navnet «Norge i morgen», er å dele mer av denne innsikten med flere.
Dette er vårt bidrag til debatten om det viktigste spørsmålet i vår tid: Hva skal vi leve av i fremtiden?
Vi skal ha høye ambisjoner for landet vårt, og for velstand og velferd for nye generasjoner. Derfor mener vi Norge bør bli et globalt fyrtårn for bærekraftig utvikling. Og kanskje har Norge aldri vært i en posisjon hvor vi kan forme morgendagen som vi kan akkurat i dag. Kanskje har det heller aldri vært viktigere å ta de riktige valgene enn nå. Klimakrisen endrer verden, og energinasjonen Norge må endre seg med den.
Fremtidens paradokser
Det er på mange måter et paradoks at alle teknologiene som kan hjelpe oss mot nullutslippsamfunnet er kjent for oss, samtidig som verdens klima- og energiutfordringer fortsatt synes uløselige. Faktisk finnes teknologien for 85 prosent av alle kuttene som trengs for å nå netto null i 2050. Likevel er det vanskelig.
På samme måte er det et paradoks at vi har kunnskap om hvilke næringer Norge kan bli markedsledende innenfor, samtidig som vi fortsatt stiller oss spørsmålet om hva vi skal leve av etter oljen. Vi har kunnskapen og vi kjenner mange av løsningene. Neste steg er å ta beslutninger som fører til endringer og fremdrift på nye, ukjente områder. Beslutningstakere på alle nivåer må derfor enkelt kunne skille mellom det som er visjoner og ønsker på den ene siden, og det som er konkrete og reelle muligheter på den andre siden.
McKinsey ønsker med rapporten «Norge i morgen» å bidra til å gjøre dette skillet klarere, ved å synliggjøre hva som er de konkrete og reelle mulighetene for Norge.
Hydrogen har mange bruksområder og et massivt markedspotensial
Å løse vår tids største utfordringer krever godt lederskap fra alle beslutningstakere. Bare om vi fatter kloke og riktige beslutninger i dag, ruster vi oss godt nok for i morgen.
Stort mulighetsrom
Dette har vi gjort ved å identifisere ti norske mulighetsnæringer. Det er to hovedkriterier for utvalget. Det ene er at Norge er unikt posisjonert for å ta en internasjonal lederrolle. Det andre er at industrien kan gi et betydelig bidrag til nasjonal sysselsetting og verdiskapning. For våre ti muligheter har vi tallfestet både bidrag til BNP og antall nye jobber.
Utnytter Norge potensialet fullt ut i disse ti utvalgte næringene, og agerer på konkrete initiativer i denne rapporten, vil vi kunne skape om lag 210 000 nye arbeidsplasser, og øke Norges årlige BNP-bidrag med over 310 milliarder kroner i 2030.
Økningen i BNP og arbeidsplasser kommer på toppen av det som ville skjedd “uansett”. For helt ferske næringer, som for eksempel havvind, regnes all økning mellom nå og 2030 inn i BNP-økningen frem til 2030. Det er fordi uten en satsing, ville det ikke skjedd noe “uansett”. For mulighetsnæringer som bygger på allerede etablerte sektorer, som for eksempel havbruk og turisme som allerede har en betydelig startverdi i BNP til Norge, har vi ikke regnet inn basisveksten av dagens BNP, som følge av inflasjon og generell markedsvekst. Vi har kun tatt med det som kommer “på toppen”, som følge av en stor satsing. Med andre ord kan en si at både for BNP og for arbeidsplasser, viser våre tall effekten av “å trykke på den store knappen”.
Med disse tallene, vil disse ti næringene i 2030 utgjøre om lag 70 prosent av BNP-bidraget fra olje- og gassvirksomheten i dag. Rapporten viser altså at vi i stor grad kan kompensere for vesentlige deler av petroleumsnæringens bidrag til norsk økonomi og sysselsetting, også etter oljealderen.
Bærekraft, for økonomien og for verden
De ti næringene og mulighetsrommet de illustrerer er gode nyheter, fordi det betyr at vi fortsatt er i en posisjon hvor vi kan styre mot både en økonomisk og klimamessig bærekraftig fremtid.
Det er ikke sikkert Norge verken skal eller kan bli ledende i alle næringene samtidig. Men rapporten synliggjør mulighetsrommet fremover. Og vi skal også være klinkende klare: Det finnes også andre muligheter enn disse ti. Men å løse vår tids store utfordringer krever godt lederskap fra alle beslutningstakere. Bare om vi fatter kloke og riktige beslutninger i dag, ruster vi oss godt nok for morgendagen.