Norge er et av verdens rikeste og mest velstående land. Et oljefond på over 12 000 milliarder kroner er kanskje det mest synlige beviset på det. For utenforstående er det egentlig lite som tilsier at land med slike formuer er tvunget til å endre kurs. Det er derfor det er en nyttig øvelse å fjerne nettopp olje- og gassinntektene fra ligningen, for å få et bilde på hvor sunn og bærekraftig norsk økonomi egentlig er.
Bildet blir raskt et annet. Statsbudsjettet for 2022 ville hatt et strukturelt oljekorrigert underskudd på 322 milliarder kroner. Den norske handelsbalansen, altså summen av alt vi eksporterer og importerer, går i betydelig underskudd, om ikke utlandet kjøpte vår olje og gass.
Norske uutnyttede olje- og gassforekomster er begrensede, og inntektene fra sektoren vil synke. Det skjer samtidig som verden må redusere bruken av fossil energi kraftig for å begrense global oppvarming. Fallende oljeinntekter er imidlertid ikke det eneste utviklingstrekket som påvirker oss.
Fire utviklingstrekk tvinger oss til å handle
Noen utviklingstrekk i vår tid kjenner ingen landegrenser, andre angår Norge mer spesifikt. Felles for dem, er at de påvirker forutsetningene for våre veivalg. Det er særlig fire trekk som skiller seg ut:
- For det første står Norge overfor et stort demografisk skifte med færre arbeidstakere bak hver pensjonist, samtidig som inntekter fra olje og gass er ventet å falle. Dette truer den økonomiske bærekraften til velferdsstaten. Det tvinger oss til å utvikle flere nye arbeidsplasser.
- For det andre står verden i en klima- og energikrise. Norges svar på denne er å forplikte oss til å redusere klimagassutslipp med 50 til 55 prosent fra 1990-nivå innen 2030. Dette er forpliktelser vi ikke bare har gitt oss selv, men også resten av verden. Det tvinger oss til å tenke grønt.
- For det tredje er verden i en digital transformasjon som endrer måten vi jobber, konsumerer og lever. Dette truer mange tradisjonelle forretningsmodeller, og åpner for helt nye måter å bygge, skalere og effektivisere næringer. Det tvinger oss til å tenke digitalt.
- For det fjerde hviler våre muligheter til å skape positiv omstilling for Norge og verden på naturgitte og kompetansemessige fortrinn vi har nå. Men vi vil ikke være i “pole position” for alltid. Geografiske fordeler har gitt oss oljerikdommen. Fremtidens industrier kjenner ikke i like stor grad landegrenser, og andre land satser massivt for å bli markedsledende. Det tvinger oss til å fatte gode beslutninger raskt.
Der vi i oljealderen kunne lykkes om vi bare var blant verdenseliten i én disiplin, innebærer den nye tiden at vi skal hevde oss mot globale konkurrenter i ti ulike næringer, eller flere.
Denne konkurransen starter ikke i morgen. Den er i gang nå. Se bare på hvordan Tyskland og Sverige satser på batterier, Danmark har klare ambisjoner for havvind, eller hvordan Japan, Chile og Nederland satser tungt på hydrogen.
Om vi skal hevde oss i disse konkurransene, må vi ikke bare være gode, vi må også satse nå, og legge inn innsatsen som kreves. Det er mye fokus på omstilling. Neste steg er at vi tar de rette beslutningene for at vi skal lykkes.
