40
milliarder
Bidrag fra konkrete initiativer i denne rapporten, verdiskaping (BNP)
40
milliarder
Bidrag fra konkrete initiativer i denne rapporten, verdiskaping (BNP)
40
milliarder
Total økning 2020-30, verdiskaping (BNP)
33 000
Bidrag fra konkrete initiativer i denne rapporten, sysselsetting (årsverk)
Det er typisk norsk å sette pris på god batterikapasitet. Spør bare eierne av Norges 500 000 elbiler, som samlet representerer den høyeste markedsandelen for elektriske biler i hele verden.
Sannsynligvis har mange av Norges elbilsjåfører av og til kjent på «rekkeviddeangst». Det er en liten bit av den store batteriutfordringen vi står overfor i det grønne, elektriske skiftet. Der fossile energikilder lenge har gitt oss fleksibilitet og i praksis ubegrenset rekkevidde, må vi fremover produsere ren elektrisitet for så å lagre den. Først når vi har kostnadseffektiv lagring uten dagens kapasitetsbegrensninger, vil vi kunne bruke den grønne kraften når og hvor vi vil. Det er derfor verden trenger batterier.
Etterspørselen etter batterier vil om få år trolig være langt høyere enn tilbudet. Under klimatoppmøtet i Glasgow høsten 2021, signerte en rekke land og selskaper frivillige løfter om å fase ut alle fossildrevne personkjøretøy innen 2040. Dette kommer samtidig som EU styrer mot å forby nye bensin- og dieselbiler innen 2035. Beslutningen påvirker bilbransjen og forbrukere, og forventet etterspørsel etter elektriske kjøretøy, som igjen driver omtrent 80 prosent av etterspørselen for batterier, vil kunne føre til et udekket europeisk batteribehov på om lag 20 prosent i 2030.
De største flaskehalsene for batterinæringen er tilgang på råmaterialer og konkurransedyktig teknologi for europeisk egenproduksjon av aktive materialer til batteriproduksjon. Norge kan bidra til å løse begge disse flaskehalsene, fordi vi har eksisterende gruveindustri og fremoverlente industriaktører med sterk innovasjonskraft.
Men selv om Norge har et grunnleggende sterkt utgangspunkt gjennom eksisterende støtteindustrier og andre naturgitte fordeler, som tilgang til ren elektrisitet fra fornybare kilder, er batterieventyret kun oppnåelig om vi raskt tar grep.
Aktører innen batteriproduksjon vil bare lykkes om de får store og langsiktige avtaler med bilbransjen og andre produsenter som trenger batteriteknologi. Dette er avtaler som skrives nå. Dessuten har Norges hovedkonkurrenter, som Sverige, Finland og Tyskland, allerede fått et forsprang i form av nasjonale strategier, høye ambisjoner og gode rammebetingelser fra EU. For eksempel har EU godkjent støtte til europeiske batteriaktører på over 60 milliarder kroner gjennom to IPCEI-runder de siste fem årene. Norge var ikke en del av denne tildelingen. Derfor må vi handle raskt, og satse stort, om vi skal gripe vår unike inngang til batterinæringen.
For å lykkes er det avgjørende at Norge utarbeider en nasjonal ambisjon for batterier, med utgangspunkt i en gjennomgående klyngetilnærming. Dette vil bety at samarbeidende industribedrifter i en bransje samlokaliseres innenfor et begrenset geografisk område. Våre analyser viser at en klyngetilnærming er nødvendig for å realisere kostnadsfordeler gjennom samarbeid og samlokalisering på tvers av batteriverdikjedens forskjellige ledd. Gjør vi dette, kan vi få en kostnadsledende posisjon i Europa, med en 6-9 prosents kostnadsfordel overfor Tyskland.
Norges batterieventyr er også avhengig av sterk politisk handlingsvilje. På nasjonalt nivå må kompetanse utvikles, og konsesjonsprosesser må gå raskt. På et internasjonalt nivå må gode handelsavtaler sikre eksportgrunnlaget.
En vellykket storsatsing på initiativer i denne rapporten kan gjøre Norge til en av Europas største battericelleprodusenter, med en oppnåelig kapasitet på 200 GWh i 2030. Det tilsvarer batterikapasiteten til omlag 2 millioner elbiler. Samtidig vil satsningen bidra til 40 milliarder kroner i økt verdiskaping (BNP) og 33 000 nye arbeidsplasser i 2030. For Norges del vil mange av de viktigste lokasjonene være geografisk spredt, og på den måten vil batterinæringen være en mulighet som tar hele landet i bruk.