11
milliarder
Bidrag fra konkrete initiativer i denne rapporten, verdiskaping (BNP)
Forbrukerplattformer i Norge 2030
17
milliarder
Underliggende markedsvekst, verdiskaping (BNP)
28
milliarder
Total økning 2020-30, verdiskaping (BNP)
10 000
Bidrag fra konkrete initiativer i denne rapporten, sysselsetting (årsverk)
Bygge videre på den norske oppstartsboomen av forbrukerplattformer
Digitale plattformer
Utvikle og skalere digitale plattformer som skaper verdier ved å legge til rette for utveksling av varer, tjenester, løsninger eller sosial valuta
De aller fleste i Norge blir glade av å slå Sverige i konkurranser. Men når det kommer til antall suksessrike teknologiselskaper og forbrukerplattformer, er det vi som blir slått. Sverige er et av landene i Europa med flest teknologiselskaper, og sammenliknet med folketall er det bare Silicon Valley som har flere enhjørninger –selskaper med over 1 milliard dollar i verdsettelse – enn svenskene. Sammenliknet med Norge, investerer Sverige fem ganger mer kapital i oppstartsselskaper. I tillegg investerer de annerledes med å opprettholde et høyere investeringstrykk utover i vekstfasen til selskapene. Dette betyr at norske oppstartsselskaper ikke kan vokse like raskt.
Ambisjonen til Norge bør være å bli minst like gode som våre naboer innenfor plattformteknologi og andre digitale løsninger. Den viktigste grunnen til dette er at det vil skje en enorm verdiskaping på dette området i fremtiden. Det antas at det globale markedet for digitale forbrukerplattformer vil tredoble seg på fem år – fra 4500 milliarder norske kroner i 2020, til 15 300 milliarder norske kroner i 2025. Det er betydelige inntekter å hente på å ta en større del av dette markedet. I tillegg bidrar forbrukerplattformer med å endre og gjerne forenkle kundereiser som har bidratt til positive eksternaliteter i samfunnet. Betalingsløsningen Vipps, for eksempel, har forenklet betalingsløsninger for forbrukere, bedrifter og frivillige organisasjoner.
En forbrukerplattform tilrettelegger for at forbrukere og bedrifter kan møtes for å utveksle varer, tjenester, løsninger eller sosial valuta digitalt. Internasjonale eksempler på slike plattformer er Facebook og Airbnb, to av verdens mest kjente merkenavn. Norske eksempler finner vi blant annet i Norges største markedsplass, Finn.no, den spillbaserte læringsplattformen Kahoot!, trykkeri- og produksjonsplattformen Gelato og Tise, en markedsplass for kjøp og salg av brukte klær og gjenstander.
Norsk plattformteknologi – fra «start up» til «scale up»
Selv om forbrukerplattformer er et globalt og konkurranseutsatt marked, med etablerte strukturer og spillere mener vi Norge har potensialet til å lykkes.
Det er fordi utviklingen av digitale plattformer lykkes når en løsning itereres raskt i et testmarked, før den skaleres aggressivt globalt. Kommunikasjonsverktøyet Slack er et eksempel på en slik prosess. Slack så dagens lys i et oppstartsselskap som egentlig utviklet et dataspill, men ble senere skalert globalt. Etter bare åtte måneder oppnådde selskapet enhjørningsstatus, med en verdsettelse på over én milliard dollar.
Både Gelato og Kahoot! er selskaper som har oppnådd enhjørningsstatus. Disse viser at også Norge kan lykkes med globale plattformsløsninger. Det er flere sider ved Norge som land som tilsier at disse suksesshistoriene ikke bør ses på som tilfeldige lykketreff. I stedet bør de anses som resultater av en rekke samfunnstrekk, som kan settes i system og gjøre forbrukerplattformer til en fremtidsnæring for Norge.
Nordmenn er tidlig ute med å ta nye digitale løsninger i bruk, og i Europa er det ingen som bruker internett mer enn oss. Mer enn 90 prosent av befolkningen bruker offentlige digitale tjenester eller har kontakt med det offentlige gjennom digitale kanaler. Et annet viktig element er at vi har høy tillit til hverandre og til offentlige institusjoner. På dette området scorer Norge tredje høyest i verden, bak Danmark og Finland. I tillegg har vi tilgang på konkurransedyktig utviklerkompetanse. Årslønnen til en norsk programvareutvikler er i snitt 30 prosent lavere og 20 prosent lavere for UX designere enn i tilsvarende stillinger i California. Alt dette gjør at Norge er et godt testmarked for nye digitale forretningsmodeller og forbrukerplattformer.
Et lovende teknologiøkosystem er i ferd med å spire. Vi ser tegn på et svært lovende og tydelig norsk momentum i oppstartsmiljøet for plattformteknologi. I løpet av de siste ti årene har vi nemlig hatt en sterk vekst innen oppstart av teknologiselskaper – fra 97 nyetableringer i 2010 til 370 nyetableringer i 2020. Kahoot!, Hyre, Vipps og Tise er bare noen av eksemplene på at Norge allerede har stor fart her.
Norge har mulighet til å lykkes stort innenfor sektoren hvis vi utnytter og forsterker det momentumet vi selv har gitt oss. I tillegg må vi lykkes med å skalere internasjonalt, og tilrettelegge for at investorlandskapet sikrer tilstrekkelig investeringer gjennom hele reisen – fra startkapitalfase til sen vekstfase.
For å si det på «gründerspråket»: I Norge er vi nå klare for å gå fra å være gode på «start ups», til å bli gode på «scale ups».
En vellykket storsatsing på initiativer i denne rapporten for forbrukerplattformer kan bidra med 11 milliarder kroner i økt verdiskaping (BNP) og 10 000 nye arbeidsplasser i 2030. Dette inkluderer ikke eksisterende bidrag til BNP eller arbeidsplasser fra forbrukerplattformer i 2020, eller underliggende vekst fra dette frem mot 2030.
30%
Årslønnen til en norsk programvareutvikler er i snitt 30 prosent lavere enn i tilsvarende stillinger i California."
