27
milliarder
Bidrag fra konkrete initiativer i denne rapporten
Industriell programvare i Norge 2030
5
milliarder
Underliggende markedsvekst
32
milliarder
Total økning 2020-30
26 000
Bidrag fra konkrete initiativer i denne rapporten, sysselsetting (årsverk)
Bli industriens svar på Silicon Valley
Applikasjoner
Utnytte et sterkt hjemmemarked for å utvikle applikasjoner for industrielt bruk
Data
Bygge og skalere dataselskaper som utnytter skalaeffekten av data
Plattformløsninger
Utnytte samspillet mellom programvareapplikasjoner ved å utvikle plattformløsninger
Industrielt utstyr
Designe og utvikle utstyr i skjæringspunktet mellom industri og programvare
Om du ikke leser denne teksten på en smarttelefon, så har du ganske sikkert en rett i nærheten av deg. Det den telefonen kan gjøre for deg i dag, sammenlignet med det den telefonen du hadde rundt årtusenskiftet kunne gjøre, oppsummerer på mange måter 20 år med teknologisk revolusjon for forbrukere.
Vi har gått fra leksikon til Google, fra fasttelefoner til smarttelefoner, og fra brev til sosiale medier. Som et resultat er i dag 5 av de 7 mest verdifulle selskapene i verden plattformselskaper for forbrukere.
Den samme utviklingen som har endret din og min hverdag som forbrukere, kommer til å treffe verdens industrier de neste ti årene.
Endringene vi vil se i alle industrier er muliggjort av teknologisk utvikling, og drevet av noen globale hovedtrender. Verden står overfor økende effektivitetskrav på grunn av en voksende befolkning med høyere velstandskrav, og vi blir mer og mer avhengige av resurseffektivitet for å besvare kravene det grønne skiftet stiller.
Dette skaper grobunn for industriell programvare som fremtidsnæring.
Styrken i industridata
Verden har enorme mengder innsamlede industridata. Faktisk er det lagret større mengder industridata enn forbrukerdata. Over hele kloden registreres og lagres det prosesser og resultater i alle virksomheter og bransjer. Men i motsetning til forbrukerdata, så analyseres de ikke i like stor grad på tvers av siloer. De spiller heller ikke hverandre gode i skyløsninger. Før nå.
Omtrent 80 prosent av alle enheter tilkoblet internett i 2025 forventes å være del av IoT (“tingenes internett”). IoT er nettverk av fysiske gjenstander som er utstyrt med sensorer, programvarer og ulike målere som kan kobles til internett og utvikle data. Et viktig poeng i denne sammenhengen er at store deler av verdens industridata fortsatt er uutnyttet. Trolig er opp mot 90 prosent av denne dataen det vi gjerne kan kalle «ikke-IoT». Den som posisjonerer seg først – og best – når verdens industridata blir en del av IoT, kan bli industriens svar på Silicon Valley.
For på samme måte som Apple og Microsoft har blitt gigantselskaper fordi de var fremsynte pionerer, så vil trolig tilsvarende prosesser finne sted når industrien snart digitaliseres: Noen få pionerer vil dominere markedet.
Det er en lang vei fra Silicon Valley i California til Kongsberg Teknologipark i Viken. Men programvaren Kongsberg Digital leverer til sine kunder herfra, er, sammen med plattformen som Cognite utvikler på Fornebu, bevis på at norske selskaper allerede er med på å forme den digitale utviklingen.
Norge kan bli industriens svar på Silicon Valley.
Norge kan lede an i utviklingen
Ikke bare kan Norge være med på å forme digitaliseringen av industrien, vi kan også lede utviklingen. Gode eksempler på hvordan digitalisering og ny industri kan forsterke hverandre, finner man i de ti næringene som er fremhevet i denne rapporten. Industriell programvare kobler det digitale mot det fysiske.
Dette lovende forretningsområdet vil bare være en mulighet hvis det finnes næringer å levere programvare til. Industriledende selskaper med høy digitaliseringsvilje – enten det er innen havvind, batterier eller hydrogen – vil derfor være avgjørende hvis Norge skal lykkes i å etablere industriell programvare som en viktig næring.
Kraften som utløses når gründere får bryne seg på de mest utfordrende og verdifulle industrielle problemer, kan være enorm. Dersom Norge aktivt bruker sin industrielle kompetanse, sine ingeniører og sin kundebase til å bygge nye selskaper, så kan vi ta en foregangsposisjon innen industriprogramvare og skape Norges neste store eksportvare.
Norske investeringer i industriell programvare er fundamentalt attraktivt fordi det er kapitaleffektivt, svært skalerbart og vil få en “dobbelteffekt” fordi en ny eksportnæring skapes samtidig som eksisterende norske industrier blir mer konkurransedyktige.
Til syvende og sist vil det være evnen til å omsette norsk eventyrlyst til entreprenørskap som vil bestemme om vi lykkes eller ikke. Men selv om muligheten til å gjøre industriell programvare til et nytt industrieventyr i stor grad avhenger av handlingsviljen til norske gründere, så finnes det grep som kan gi oss gode forutsetninger for å lykkes. Industri kompetanse, talent og risikokapital er tre nøkkelområder.
En vellykket storsatsing på initiativer i denne rapporten for industriell programvare kan bidra med 27 milliarder kroner i økt verdiskaping (BNP) og 26 000 nye arbeidsplasser i 2030. Dette inkluderer ikke eksisterende bidrag til BNP eller arbeidsplasser fra industriell programvare i 2020, eller underliggende vekst fra dette frem mot 2030.
5/7
I dag er 5 av de 7 mest verdifulle selskapene i verden plattformselskaper for forbrukere.
