46
milliarder
Bidrag fra konkrete initiativer i denne rapporten, verdiskaping (BNP)
46
milliarder
Bidrag fra konkrete initiativer i denne rapporten, verdiskaping (BNP)
46
milliarder
Total økning 2020-30, verdiskaping (BNP)
14 000
Bidrag fra konkrete initiativer i denne rapporten, sysselsetting (årsverk)
Om alle på jorden levde som oss nordmenn, ville vi hatt behov for ressurser tilsvarende tre og en halv planet. Derfor er det åpenbart at vi i vår del av verden må redusere eget forbruk om vi ønsker å bidra til en bærekraftig klode.
Når velstandsveksten verden over samtidig gjør at den globale og kjøpekraftige middelklassen øker med nærmere 2 milliarder mennesker innen 2030, betyr det at jordklodens ressurser settes under enda sterkere press det neste tiåret. Flere vil selvsagt ønske å forbruke som oss.
Dette kommer til å gjenspeiles i regulatoriske krav fra myndigheter verden over, som blir tvunget til å tenke sirkularitet for å ta hensyn til klodens felles råvareressurser.
Når vi snakker om sirkularitet, så handler det om hele verdikjeden til fysiske varer: Råvareprosessering, produksjon, bruk, innsamling, sortering og resirkulering. Det er denne helhetsforståelsen som gjør at sirkularitet kan bidra til at vi beholder levestandard, samtidig som vi reduserer forbruk.
Og det er den samme helhetsforståelsen – ikke bare gjenvinningsfasen, som vi ofte snakker om – som gjør sirkularitet til en vinnermulighet om vi utnytter alle ledd i verdikjeden.
Da er det bra for Norge at vi har vært tidlig ute. Vi har blant annet et stort eierskap til det som for mange er selve symbolet på sirkularitet – nemlig panting av flasker. Norske TOMRA har en global markedsandel på imponerende 70 prosent innen panteautomater. Norsk Gjenvinning, som gir avfallsprodukter fra byggeplasser nytt liv, eller Norsk Hydro, som har markedets mest avanserte sorteringsteknologi for å resirkulere aluminium, er andre eksempler på at Norge har ledende produkter, gjenvinningsteknologi og kompetanse som verden trenger.
Flere produkter må gjennom hele sin levetid bli mer attraktive for kravstore forbrukere. Også her er Norge langt fremme med teknologiske løsninger og god kundeforståelse. Hyres bildeling og Tises plattform for brukte klær, er eksempler på det. Denne typen forbruk må ligge til grunn om vi skal få mer ut av hver bil, sykkel eller jakke i 2030.
Norges kompetanse og produkter vil kunne hjelpe til med å skape en sirkulær verden. Men vi vil også kunne hjelpe oss selv, og resultatene kan bli synlige i nasjonalregnskapet. Lykkes vi med sirkularitet, vil vi styrke vår konkurransekraft som nasjon – ikke bare fordi vi vil få mer ut av mindre, og dermed kunne reinvestere besparelsene i norsk næringsliv, men også fordi vi vil nyte godt av økt etterspørsel etter våre sirkulære produkter og tjenester.
Sirkulærøkonomi om handler først og fremst om våre egne holdninger. For det er først når vi som innbyggere og forbrukere endrer forbruksmønstre i en mer bærekraftig retning, at vi skaper inntektsgrunnlaget som gjør sirkularitet til en fremtidsnæring.
Sirkularitet er ikke en næring i seg selv, men et økonomisk tankesett som må gå på tvers av alle sektorer. Det økonomiske potensialet er imidlertid på nivå med flere av de andre næringene i denne rapporten.
En vellykket storsatsing på initiativene som nevnes i dette kapittelet, kan bidra med 46 milliarder kroner i økt verdiskaping (BNP) og 14 000 nye arbeidsplasser i 2030. Dette inkluderer ikke eksisterende bidrag til BNP eller arbeidsplasser fra sirkularitet i 2020, overlappende verdier og jobber som skapes gjennom sirkulære forretningsmodeller i andre næringer nevnt i denne rapporten eller underliggende vekst fra dette frem mot 2030.